Konkrete erfaringer med saksbehandling, etterlevelse og AI-agenter i offentlig sektor.
Alt som skjer mellom spørsmålet ditt og svaret — og hvorfor det avgjør kvaliteten på begge deler.
Hver gang en AI-modell svarer deg, jobber den innenfor et begrenset arbeidsminne. Hva som fyller det, avgjør kvaliteten på alt den gjør.
Mange organisasjoner tror de har implementert AI fordi de har rullet ut Copilot. De har implementert et skriveverktøy. Det er ikke det samme.
Velferdsstaten redder seg ikke selv. Vi bygger Neo fordi offentlig sektor trenger verktøy som gjør det enkelt å gjøre det riktig – raskere, bedre, og med respekt for faget.
De dyktigste slutter først. Når offentlig sektor tilbyr utdaterte verktøy, er det de mest kompetente som merker det — og som har alternativer.
Tromsø-saken viste hva som skjer når offentlig sektor tester AI uten rammeverk. Men den viste også noe viktigere: at de som tør å feile, betaler en personlig pris – mens resten av oss får gevinsten.
Frykt råder i offentlig saksbehandling. Frykten for å gjøre feil. Frykten for hallusinasjoner. Veien fremover er ikke å unngå frykten – men å temme den.
AI kan generere en vedtakstekst på sekunder. Men hvem er ansvarlig for innholdet? Om forvaltningsloven, offentlighetsloven og grensen mellom verktøy og vedtaksfatter.
Arkivering handler ikke bare om å oppfylle lovkrav. Når AI bidrar i saksbehandling, må vi bevare spor av prosesser – ikke bare dokumenter. Det krever et helt nytt tankesett.
Build, Measure, Learn forutsetter at det er lov å feile. I offentlig sektor kan en feil bety at en innbyggers rettigheter ikke ivaretas. Hvordan navigerer vi den friksjonen?
Alle sier det er vanskelig å selge til det offentlige. Det er det også. Men ikke av de grunnene du tror.
KI-forordningen er vedtatt, men implementeringen er langt fra ferdig. Her er det vi vet, det vi ikke vet, og det norsk offentlig sektor bør gjøre nå.
Vi har snakket med saksbehandlere i fem ulike virksomheter. De jobber med skolebytte, branntilsyn, EØS-regelverk og akutt forurensning. Problemene de beskriver er slående like.
Alle snakker om compliance by design. Men hva betyr det egentlig — utover et kapittel i et tilbudsdokument? Vi forklarer modellen bak.
Rapport etter rapport peker på tungvindte systemer som årsak for manglende dokumentasjon. Men ingen stiller det opplagte spørsmålet: Hva er egentlig saksbehandling?
I mange offentlige prosesser oppstår en fastlåst dynamikk mellom forvalter og søker. Begge parter er frustrerte, men ingen beveger seg. Problemet har en løsning — men den krever at forvalter eier det.
AI Act, ny arkivlov, GDPR-revisjoner og 25 datatilsyn i EU. Her er det regulatoriske landskapet du må navigere om du bruker AI i offentlig sektor.
Saksbehandling er i kjernen en tekstoppgave. Input er tekst, behandlingen er tekst, output er tekst. Med andre ord: AI er skreddersydd for oppgaven.
Søk handler aldri bare om søk. Når en bruker åpner et søkefelt, er det fordi de prøver å oppnå noe. Men de fleste systemer forstår ikke det.
Saksbehandling og arkiv har lenge blitt levert som ett system. Det har gitt verktøy som er dårlige på begge deler. For å bygge noe bedre, må vi forstå hva saksbehandling faktisk er.
